90% av førstegangs- hjerteinfarkt kan forebygges

Koronar hjertesykdom er en av de vanligste dødsårsakene i Norge. Med kronisk koronarsyndrom snakker vi om den dynamiske prosessen som skjer i årene rundt hjertet, som kan påvirkes av livsstil, medisiner og åpning av årer om nødvendig.

De siste tiårene har det vært en markant nedgang i både forekomst og dødelighet av koronarsykdom. Dette skyldes en kombinasjon av færre risikofaktorer, og da spesielt nedgang i røyking, og bedre medisinsk behandling. Antall pasienter med kronisk hjertesykdom forventes å øke grunnet en aldrende befolkning og at flere overlever et hjerteinfarkt.

Spesialisthelsetjenesten behandler ca. 45 000 pasienter med koronar hjertesykdom hvert år. I tillegg bruker 1,2 mill. nordmenn og to tredjedeler av de over 70 år medisiner for forebygging og/eller behandling av hjerte- og karsykdommer. Så til artikkelens hovedbudskap: Ni risikofaktorer vi kan påvirke selv står bak 90% av førstegangshjerteinfarkt. Røyking, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, psykososiale faktorer, alkohol, fysisk aktivitet og lavt inntak av frukt/grønnsaker. Det er fortsatt flere kvinner som dør av koronar hjertesykdom, men kvinner debuterer med hjerte-infarkt i gjennomsnitt 8 år senere enn menn.

Hva skyldes koronar hjertesykdom? Det skyldes dannelse av aterosklerotisk plakk i årene rundt hjertet (åreforkalkning). Plakket reduserer blodstrømmen, og forstadiet til plakk oppstår tidlig i livet. Plakkene er dynamiske og kan stabilisere seg eller gå tilbake, men oftest utvikles de til mer alvorlig sykdom. Alle pasienter med mistanke om kronisk koronarsyndrom bør undersøkes hos fastlege. Ved fortsatt mistanke etter innledende undersøkelse kan det henvises til mer omfattende utredning og diagnostikk. Det er likevel lav funnrate på pasientene som sendes til omfattende undersøkelse, og man bør derfor beregne sannsynlighet for denne tilstanden på forhånd for å ikke unødvendig utrede de som lav risiko for kronisk koronarsyndrom.

Hva er behandling av kronisk hjertesykdom? Livsstilstiltak omfatter røykeslutt, fysisk aktivitet, et sunt kosthold og ha en sunn vekt. Gjør man livsstilsendringer ser man en redusert risiko så tidlig som 6 mnd. etter at man startet endringen. Røykeslutt er en no-brainer, og effekten er så markant som 36% lavere risiko for død og 32% lavere risiko for et nytt hjerteinfarkt. En enkel anbefaling fra lege øker sannsynlighet for røykeslutt med 66%. Det er usikre langtidseffekter av snus og e-sigaretter, og de anbefales generelt ikke. Et middelhavsinspirert kosthold reduserer risikoen for nye hjertehendelser, og vi vet også at den tidligere observerte positive sammenhengen mellom alkohol og hjertesykdom nok skyldtes andre faktorer enn alkoholen i seg selv, så alkohol er ikke hjertevennlig (i større doser). Fysisk aktivitet og risiko for hjertehendelser har en dose-respons forhold uten nullterskel, som betyr at all aktivitet hjelper og man bør få til 30-60 min med moderat aktivitet de fleste dager i uken!

Hjerterehabilitering reduserer risikoen for hjerterelatert død og sykehusinnleggelser for denne pasientgruppen, og mange sykehus – og ikke minst pasientene – har mye å vinne på å bedre henvisningspraksis. Dette er viktig da begrepet kronisk koronarsyndrom understreker at sykdommen er en kronisk, progressiv tilstand og bør møtes med en aggressiv tilnærming til behandling av risikofaktorer og forebyggende – også i stabile perioder! Godthaab Helse og Rehabilitering har et tverrfaglig tilbud til denne pasientgruppen. Snakk med din behandler/fastlege om det er aktuelt!

Egil Andre Bjørgen

MSc Idrettsmedisin ved Godthaab Helse og Rehabilitering

Kilde: Norsk Cardiologisk Selskap/Hjerteforum