Hjernetåke ved long covid

Godthaab har hatt over 100 long covid (LC) pasienter, og pasientene som henvises blir yngre og antallet er stigende. Vi som jobber med LC pasienter får ofte høre eller lese beskrivelsen hjernetåke (brain fog). Hva vet vi om dette fenomenet?

Det er ofte et symptom som ofte blir misforstått og skaper store utfordringer for pasientene i hverdagen. Da pandemien startet var det ikke nevnt som et av symptomene, men vi ser at 20-30% (1) beskriver dette 3 mnd. etter infeksjon og 65-85% av LC pasientene beskriver dette tydelig (2). Det rammer uavhengig av alvorlighetsgrad av infeksjon (3), og det rammer unge. Det kan ikke sammenlignes helt med den tåkete følelsen man kan føle av stress, fatigue eller en ‘hangover’. Det er noe mer. Det er heller ikke psykosomatisk, men omfatter reelle endringer i hjernens struktur (4) og kjemi (5). Det er heller ingen stemningslidelse. Hvis noen peker i retning av angst og depresjon er det ikke riktig. Det er også annerledes enn degenerative lidelser som f.eks. Alzheimers. Vi har forøvrig ingen tester for å måle ‘hjernetåke’, og mange pasienter er flinke å kamuflere sine symptomer. Og de kan prestere godt på tester i korte øyeblikk.

Hjernetåke er en paraplyterminologi, og kjernen av symptomet er at det påvirker vår ‘executive function’, og dermed vår evne til fokus, oppmerksomhet, holde informasjon uten å miste det like etter og blokkere distraksjoner. Disse ferdigheten er så fundamentale, at når det svikter rammer det en person i så stor grad at det påvirker alle sider av livet. I praksis så vil enhver ting i hverdagen som krever konsentrasjon, multitasking og  planlegging kollapse. Det som for oss andre foregår ubevisst, vil for denne pasientgruppen kreve en bevisst handling og tenking for hverdagslige ting vi andre tar for gitt.

Disse pasientene mister gjerne fokus midt i en setning, og de glemmer hva de begynte å se eller drifter av midt i en setning eller samtale. De kan glemmer hvor de skal kjøre mens de er på vei, og mange tør ikke kjøre da de selv opplever det utrygt. Flere får problemer med lesing, noen stopper helt å lese. Ordene mister betydning. De kan bruke lang tid på å avtale et enkelt møte på e-post, for når de sjekker kalenderen  så glemmer de, og slik kan de holde på frem og tilbake. Det kan være komplisert å ta ut av en oppvaskmaskin, for det å ta ut en ting, huske hvor den skal plasseres og gjennomføre det er krevende. Dette er hverdagen for mange av våre LC pasienter, og vi ser heller ikke hele bildet. Mye av dette foregår hjemme, og det krever mye energi å klare å fungere normalt i korte eller lengre perioder av gangen. Minnene er der, men det er en dysfunksjon, og hjernen lagrer nødvendigvis ikke viktig informasjon eller henter frem informasjon like effektivt som tidligere. Flere beskriver det som et tomrom, og det kan påvirke relasjoner, hvordan de ser på sine nærmeste og mye føles fremmed.

Det positive er at de fleste med hjernetåke ikke er så hardt rammet som enkelte av beskrivelsene over, og mye tyder på at man blir bedre over tid. Det betyr at man kan returnere til jobb, men kanskje ikke fungere like bra som tidligere. Det fine er at det forskes mer på dette, og det er en fenomen man har kjent til fra tidligere men kanskje ikke tatt nok på alvor, og man har kanskje dessverre skyldt på pasientene… Når vi når vet at virus kan forårsake kognitive vansker hos unge da vekkes fagmiljøene. Man håper naturlig nok at denne potensielle nevroinflammasjonen er reversibel, og at det ikke er en skjebne for LC pasienter. I fravær av en behandling som virker eller en kur for hjernetåke så er det vår jobb å hjelpe pasientene å mestre det de kan påvirke selv. Søvn, et balansert kosthold, tilpasset aktivitet, vektkontroll, avslappingsteknikker og en livsstil ellers som gjør livet håndterbart.

1.       https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35121209/

2.       https://www.thelancet.com/journals/eclinm/article/PIIS2589-5370(21)00299-6/fulltext

3.       https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2589537021003242

4.       https://www.nature.com/articles/s41586-022-04569-5

5.       https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092867422007139

Ved Egil Andre Bjørgen - MSc Idrettsmedisin