Hva vet vi om long covid?

På Godthaab har vi jobbet med pasienter med long covid gjennom pandemien. Vi gjør oss hele tiden erfaringer med hvordan hjelpe disse pasientene best mulig. Kunnskap innhenter vi fra både forskning, tverrfaglig kunnskap som vi som ansatte erfarer og diskuterer - og ikke minst gjennom medvirkning og dialog med pasientene. 

Det er veldig mye vi ikke vet, men dette er noe av vet vi om long covid per i dag. Det viktigste budskapet vårt er at gjennom kunnskap vet vi stadig mer. Vi ser at tverrfaglig rehabilitering kan bidra til økt kunnskap, endring av tankegang, tilpassing av hverdag og trygging i det komplekse bildet mange pasienter har med langvarige symptomer. Vi ser at det gir økt mestring, bedre livskvalitet og ikke minst håp – selv om vi fortsatt har en vei å gå for å kunne forstå og hjelpe pasientene best mulig med større grad av individuell tilpasning og behandling.

Enkelte pasienter blir alvorlig syke av C-19, men long covid er annerledes. Symptomene kan variere, og de dukker ikke nødvendigvis opp på tradisjonelle tester/blodprøver. Det i seg selv gjør at mange ikke føler seg trodd, leger forholder seg ulikt til samme pasient og noen kan tenke at det er psykosomatisk. Forskning på long covid finner tydelige tegn på dysfunksjon i ulike deler av kroppen, og studier estimerer at 10-30% av de som rammes av C-19 ender opp med langtidssymptomer. Det er uklart hvorfor noen rammes hardere enn andre, men fire faktorer kan synes å øke risiko:

- Høye nivåer av viralt RNA tidlig i infeksjonen.

- Nærvær av visse autoantistoffer.

- Reaktivering av Epstein-Barr virus/mononukleose

- Type-2 diabetes.

Immunsystemet («Hvorfor er jeg alltid syk…»)

Pasienter med long covid virker å ha et forstyrret immunsystem sammenlignet med de som blir helt friske av C-19. Forskere tror at kronisk immundysfunksjon etter C-19 infeksjon kan sette i gang en kjedereaksjon i kroppen. En årsak kan være at kroppen kjemper mot rester av C-19 viruset, som kan gjemme seg rundt i kroppen i mange mnd. etter infeksjonen. Det pågår studier som ser på om disse restene av viruset kan føre til inflammasjon, og dermed gi symptomer som hjernetåke, mageproblemer etc. Forskere tenker også at C-19 kan trigge en vedvarende og skadelig autoimmun respons, der kroppen angriper eget vev i mange måneder etter infeksjonen. En annen mulighet er at infeksjonen kan trigge en kronisk inflammasjon, muligens ved å reaktivere andre virus som vanligvis er sovende (som Epstein-Barr virus, for de som har gjennomgått dette da de var yngre). Det vanskelige her er at immunsystemet er svært komplisert, og det kan være ulike årsaksforklaringer til de ulike symptomene hos ulike pasienter. Å identifisere hva som ligger bak hos den enkelte kan derfor være kritisk kunnskap for å tilby riktig behandling. Det betyr at en pasient med autoantistoffer kan ha nytte av immundempende medisiner, mens en med rester av C-19 viruset kan ha nytte av antiviralia.

Sirkulasjonssystemet («Plutselig ble en motbakke som å bestige et fjell…»)

Mange long covid pasienter strever med fysisk aktivitet/trening i lang tid etter infeksjonen, og opplever en økning av symptomer om de pusher for hardt. De første studiene pekte på en dysfunksjon i sirkulasjonssystemet som svekker tilførsel av oksygen til arbeidende muskler og annet vev, som igjen påvirker treningskapasitet og fører til fatigue. I et studie av pasienter med long covid så man at de hadde en uventet reaksjon på det å sykle. Selv om funksjonen til hjerte og lunger virket normal så man at musklene kun klarte å bruke en mindre del av oksygenet fra de små blodårene rundt muskulaturen, noe som igjen påvirker arbeidskapasitet. En mulig forklaring er at kronisk inflammasjon kan skade nervefibre som hjelper til med sirkulasjon (small fiber neuropathy), og dette er også assosiert med endring i puls, pust og fordøyelse - noe som er vanlig hos long covid pasienter. Forskere fra Sør Afrika fant et annet sirkulatorisk problem, nemlig mikroblodpropper. Under en C-19 infeksjon vil disse mikroproppene brytes ned naturlig, men hos long covid pasientene kan de vedvare. Dette kan føre til at de blokkerer de små kapillærene som frakter oksygen rundt i kroppen. Uansett årsak, så vil lave oksygennivåer bidra til det mest vanlige symptomet hos long covid pasienter – nemlig utmattelse. Dette sammenfaller noe med ME/CFS, som ofte også starter etter en virusinfeksjon. Det fører til en stor belastning på kroppens metabolisme, og gjør at enkle hverdagsaktiviteter kan føles ut som anstrengende trening.

Hjernen («Jeg nærmet meg rødt lys, hjernen vet hva det betyr men kroppen responderer ikke som tidligere og nøler med å trykke på bremsen. Hvor skremmende er ikke det…»).

Selv ved mild C-19 kan man oppleve kognitiv svekkelse, blant annet redusert evne til oppmerksomhet, nedsatt hukommelse og at man sliter med å finne de rette ordene. Enkelte omtaler dette som en potensiell stor helsekrise ved at man får nevrologiske langtidsutfordringer i en betydelig del av befolkningen. Forskere har funnet en rekke ulike dysfunksjoner i hjernen hos long covid pasienter. Det er fortsatt uklart hvordan viruset kommer seg inn i hjernen, men selv milde infeksjoner kan føre til betydelig inflammasjon i hjernen. En infeksjon kan føre til overaktivering av immunceller kalt mikroglia, på samme måte som man ser hos de med kognitive problemer forbundet med aldring og nevrogenerative sykdommer.

Lungene («Jeg klarte ikke å puste. Det føltes ut som om noen satt på brystkassen min…»)

Tungpusthet er et vanlig symptom ved long covid, men ofte ser man at bildene er normale og ikke matcher symptomene til pasientene. Ved å bruke spesialisert MR scanning finner man mulig dokumentert lungeskade da man ser at mange av pasientene ikke klarer å ta opp oksygen like effektivt som friske, selv om strukturen i lungene virker normale. Disse funnene må bekreftes i større undersøkelser før man kan si noe mer. Mulige forklaringer kan være mikropropper i lungene eller en fortykking av blod-luft barrierer som regulerer opptak av oksygen i lungene.

Egil Andre Bjørgen

MSc Idrettsmedisin