Melkesyre er bra for hjernen

I dagligtale snakker vi ofte om melkesyre med begrep som at musklene er stiv av eller full av melkesyre, at mye melkesyre fører til utmattelse, smerte/ubehag, stivhet i muskulatur, lenger restitusjonstid og er en avfallsstoff. Dette er myter.

På slutten av en lang løpetur kan vi være veldig utmattet, men samtidig ha lave verdier av melkesyre (laktat). Og om muskulær tretthet og høye verdier av melkesyre (laktat) opptrer samtidig trenger ikke det bety at det ene fører til det andre. Det dannes hele tiden melkesyre i musklene våre, både ved høy og lav intensitet. Man vet fortsatt ikke de spesifikke mekanismene til hvorfor muskeltrøtthet oppstår, men vi vet at melkesyre ikke er en viktig mekanisme. At man måler melkesyre (laktat) handler nok om at det er målbart og er en markør for trening med høy intensitet, men man kan også bruke puls eller opplevd anstrengelse (Borg skala) som markører. Min påstand er derfor at melkesyre er svært misforstått, at det er positivt og kan ha en helsefremmende effekt.

Ny forskning har vist at melkesyre er et signalstoff som kan binde seg til en HCAR1-reseptor og påvirke både ulike celleprosesser og vårt DNA. Tidligere har man tenkt muskulært om melkesyre, at det beveger seg rundt i musklene og brukes lokalt, men HCAR1 reseptoren finner vi først og fremst i hjerneceller. Melkesyre kan stimulere både til økt forgrening av de minste blodårene (kapillærer) og større/flere mitokondrier – som både påvirker hjernehelse og fysisk kapasitet. Å trene med så høy intensitet at vi frakter melkesyre fra muskler til hjerne er derfor positivt, for det bidrar til at hjernen vår skal fungere og holde seg frisk, for det påvirker nervecellenes styrke og vekst!

Når man nå vet at melkesyre strømmer inn i hjernen vår når vi trener hardt og danner nye nerveceller og blodårer, så gjenspeiler det også forskning som viser at fysisk aktivitet er en god medisin mot både psykiske lidelser og forebygging av Alzheimer. Man ser også at kognitive utfordringer er en utfordring ved senfølger etter covid-19, og mange ender opp i en situasjon med lav treningstoleranse. Det er fortsatt uklart hvilken tilnærming som er den beste hos denne gruppen, men det er også å ta bort en svært helsefremmende effekt om man ikke utforsker toleranse for både kognitive, sosiale, mentale OG fysiske stimuli.

Når vi i dag vet at melkesyre først stimulerer hjernen, så setter den i gang en kaskade av viktige prosesser. Man har  gjort forsøk med mus, og man ser at når man trener mus med høyintensiv intervalltrening så øker de tettheten av de minste blodårene i hjernen – og den økte spesielt i området som har med hukommelse og læring å gjøre (Hippocampus). I et spennende studie på mus forsøkte man også å sprøyte inn melkesyre under huden, og de fikk samme effekt som de musene som trente hardt, med nydannelse av nerveceller og flere blodårer. Det er nesten for godt til å være sant, men kan også åpne opp nye muligheter for de som ikke kan være fysisk aktive. Forskere tenker seg nå at melkesyre kan beskytte mot Alzheimer, og da både med å øke antall nerveceller i Hippocampus og at det kan bidra til at cellene får flere kontaktpunkter. Det betyr i praksis at cellene kan har flere kommunikasjonsmuligheter, dersom deler av veibanen er ødelagt, og dermed er hjernen vår mer robust. Forskning viser også at melkesyre bidrar til å dempe betennelse i hjernen, en betennelse som skader nervecellene. Det viser også betydningene av de små blodårene i hjernen, ikke bare for å tilføre næring men også for å holde rent. Dårlig blodtilførsel og sirkulasjon i hjernen gjør det vanskeligere å få bort avfallsstoffer.

Vi må derfor slutte å skylde på melkesyre om vi skulle bli stiv av trening. Melkesyre er bra, og kanskje vil den bli en forebyggende eller terapeutisk medisin i fremtiden.  Enn så lenge må vi trene for å få effekten, og gjerne med høyere intensitet. Det som er bra for hjertet er også sunt for hjernen. Tren om du kan, for trening ER medisin!

Egil Andre Bjørgen
Idrettspedagog – Idrettspedagog/MSc i Idrettsmedisin