Godthaab har i lengre tid fått henvist en rekke long covid pasienter, og det er både spennende og utfordrende å sikre god tverrfaglig rehabilitering med en gruppe pasienter der man ikke har god kunnskap om hvilket opplegg som kan sikre et best mulig resultat på kort og lang sikt. De fleste kommer til oss etter måneder med sammensatte symptomer, og de henvises på bakgrunn av ingen eller beskjeden progresjon på egen hånd. Derfor vil jeg dele en pasienthistorie som gir håp for de som rammes av long covid, og som viser at det er mulig å komme tilbake til slik livet var før man ble syk.

I slutten av september 2021 fikk vi en long covid pasient som ble henvist direkte til dagrehabilitering. Pasienten ble henvist på bakgrunn av sykdom i februar/mars i år, og ved henvisning skrev fastlegen at han viste tilnærmet ingen bedring siden utskrivelsen av sykehus i mars. Han prøvde seg i jobb, men måtte gi seg og løfte seg ved hjelp av rehabilitering først. Symptomene var sammensatte (nevrologiske symptomer, nedsatt hukommelse, hodepine, svimmelhet, skjelvinger i muskulatur, dårlig søvn, fatigue), han ble sliten av å gå noen få trappetrinn, han orket knapt å snakke med andre og å klappe hunden var anstrengende ved ankomst Godthaab. Dette er en mann som har det svært godt i livet ellers, så det var ingen faktorer som kompliserte situasjonen han var i. Han møtte til alle treninger i 2 mnd., han hadde jevn progresjon, symptomene forsvant gradvis – og ved avreise fortalte han at alle symptomene var borte og han startet i 100% jobb uken etter siste treningsdag på Godthaab. Han uttrykte tydelig at han hadde fått livet og kroppen tilbake, og viste stor takknemlighet. Han gikk 805 m på 6 minutter gangtest ved avreise, noe som er
125 m lenger enn de beste friske på hans alder og han sier han føler seg i bedre form enn på mange år. Hans egenopplevde helserelaterte livskvalitet gikk fra 25/100 til 90/100.

Man kan ikke forvente å reise fra rehabilitering symptomfri, og de fleste har et noe svingende løp. Alle long covid pasientene viser usedvanlig stor fremgang fysisk, de kognitive symptomene kan vedvare noe men blir lettere, de opplever økt livskvalitet – og de fleste kommer tilbake i jobb (trapper opp jobb og ned rehabilitering mot slutten) og de opplever sin helse som betydelig bedre og de har fått sterk tro på at de blir helt frisk. Jeg ser også en ikke uviktig ting ved at mange av long covid pasientene har/hadde tilleggsutfordringer i livet, og derfor en belastning som kan ha bidratt til at de sammensatte symptomene opprettholdes. Det er derfor aktuelt å spørre seg om noen er mer utsatt for long covid som følge av andre belastninger i livet? Vil sykdom kunne gjøre at man først da kjenner etter hvor sliten og påvirket man har vært av det man har stått i? Må man rydde litt i livet ellers før man blir helt frisk, som å se på jobb-belastning, familiesituasjon etc. – eller er det realistisk å tenke at man skal bli helt frisk og hoppe inn i de samme utfordringene man hadde tidligere? Kanskje gir sykdom en mulighet til å tenke gjennom hvordan man har levd tidligere og hvordan man egentlig vil ha det fremover. Det er likevel ingen tvil om at long covid er reelt, og mange sliter med vedvarende symptomer etter covid-19 infeksjon. Godthaab har et svært godt tilbud til denne pasientgruppen, og vi ser meget gode resultater til en gruppe pasienter som har svært sammensatte symptomer som påvirker alle forhold i livet og gir betydelig nedsatt livskvalitet. Vår erfaring med pasientene gir stor tro på at tverrfaglig rehabilitering kan bryte negative sirkler som påvirker pasientene fysisk, psykisk og sosialt.

Egil Andre Bjørgen, Idrettspedagog/MSc i Idrettsmedisin
Godthaab Helse og Rehabilitering