Godthaabs reise gjennom tiden
Stolt fortid, lovende fremtid
Den første som forsto behovet for – og tok initiativet til opprettelsen av et rekonvalesenthjem i Norge var Anna Holck fra Hamar. Anna Holck var en av Norges første kvinner som var aktive i politikk, i det hun blant annet var representert i Hamar formannskap. Hun var utdannet som tegnelærer og har også etterlatt seg en del malerier. Ideen fikk hun i 1917 og i september 1918 ble den satt ut i handling ved at det i Morgenbladet ble trykket en innbydelse til opprettelse av et «Rekonvalesenthjem med hjælpefond». Pengene skulle skaffes til veie ved hjelp av en innsamling over hele landet og oppropet var underskrevet av i alt 100 kjente kvinner og menn.
For ca. 45 000 kroner kjøpte den nedsatte arbeidskomité – i juni 1919 – ca. 40 mål av eiendommen Lille Garløs i Bærum, og ca. 3 mål av naboeiendommen Løkka. Til da var det i alt samlet inn 420 000 kroner. Arkitektoppdraget ble gitt til Hans Backer Fürst, som hadde sitt første utkast ferdig i 1920. Utkastet var et betongbygg i to etasjer som senere ble endret slik at man bygget 3 etasjer. For øvrig var Godthaab blant de første betongbygg i landet som ble bygget med armert betong og med teknikk som ingeniørfirmaet Selmer hadde lært under skyskraperbygging i New York!
Under ledelse av en entusiastisk Anna Holck ble innsamlinger, utlodninger og tippekonkurranser satt i gang for å skaffe de nødvendige midler. Det ble blant annet sendt ut en anmodning til alle landets kommuner om å bevilge 10 øre pr. innbygger til Godthaab og beløpene kom inn; – fra 100 000 kroner og ned til kr. 1. I alt ble det samlet inn 1 450 000 kroner, et formidabelt beløp på den tiden.
Det man ikke fikk via innsamling, ble ordnet som banklån – og til slutt disponerte man til sammen nær 3 millioner kroner – noe som må betraktes som uhyre mye penger målt i datidens pengeverdi. Sommeren 1922 ble anbud innhentet, og etter nesten 2 ½ års byggetid – med mange vanskeligheter – var bygget ferdig.
Den høytidelige innvielse fant sted 29. mars 1925.
Godthaab under krigen
Siden 1925 har Godthaab vært i kontinuerlig drift som rekonvalesenthjem med unntak av en periode i forbindelse med 2. verdenskrig. Da ble Godthaab rekvirert av tyske myndigheter og benyttet til Lebensborn; et tilbud som var planlagt som et rasepolitisk virkemiddel fra Hitlers side, men som mer fungerte som et omsorgstilbud for barn, hvor fedrene var tyske og mødrene norske.
Mer informasjon om Godthaabs historie finner man i boken «På Helsa Løs – Godthaabs histore gjennom 90 år» skrevet av Kirsten Sandborg. Boken kan kjøpes på Godthaab eller bestilles per e-post: resepsjon@godthaab.no eller på tel. 67 83 60 00.