Hvorfor spiser vi for mye i julen?

Hvorfor spiser vi for mye i julen?

I et nytt studie publisert i NEJM ønsker man å undersøke følgende enkle spørsmål: Hvordan endres kroppsvekten i løpet av 1 år? Man innhentet opplysninger fra 3000 personer bosatt i USA, Tyskland og Japan og brukte en vekt knyttet til internett for å undersøke vektutvikling i løpet av et år. Konklusjonen var klokkeklar. Uansett hvor man bor, eller hva du feirer, så er høytider og ferier tiden man går opp i vekt.

I USA finner man høyest vektøkning under Thanksgiving, jul og nyttårsfeiring. Etter nyttår finner mange frem treningstøyet, men i gjennomsnitt mister man bare halvparten av vekten man har gått opp. Hver høytid man går gjennom ser man samme mønster, og da er det ikke unaturlig at man over tid mister kontroll på trivselsvekten. Over 50% av vektøkningen skjer i kun 12% av året. I Tyskland fant man samme mønster, minus Thanksgiving. Det var markant vektøkning jul, nyttår og også til en viss grad under påsken. Man kan spørre seg om dette også kan handle om at man går opp i vekt fordi det er vinter, og at det skyldes arv av våre forfedres gener? Man var tidligere svært utsatt for hungersnød på vinterstid, og dermed opparbeidet vi oss kanskje en naturlig beskyttelse i form av at man lettere lagret fett/vekt på denne tiden av året. Tallene fra Japan i dette studiet støtter ikke denne årsakssammenhengen. I Japan finner man den største vektøkningen under the Golden Week som er om våren. Igjen, konklusjonen er klar: ferier og høytider i seg selv er det som påvirker vekten vår negativt.

Dette er kanskje ikke en stor overraskelse for mange, og folk tenker nok at dette er helt naturlig. Man spiser og drikker for mye under slike perioder, og da er det ikke så rart om vekten kryper litt oppover. Likevel, for å forstå hvorfor dette skjer må vi grave litt dypere. Vi må ta en tur innom hjernen vår for å se hva som skjer. Hjernen vår er et produkt av millioner av år der vi har kjempet for å overleve, og kroppen vår har opparbeidet seg noen triks for å styrke sjansen for overlevelse. En av disse er ‘belønning’, og det foregår gjerne i underbevisstheten. Hjernen vår er innstilt på å søke etter det som er bra for oss, enten det handler om det som gir trygghet, treffe andre mennesker, vann eller mat. Den tar ikke til takke med alle slags mat, og driftene øker med kombinasjonen av fett, stivelse, sukker og protein. Bare lukten av mat som inneholder denne kombinasjonen kan være nok til å stimulere suget etter mat. Med all respekt så har ikke selleri og bønneskudd samme effekt… Denne ‘cravingen’ kombinert med gleden man får ved å spise denne type mat gir en belønningseffekt.

Belønning er likevel ikke kun utløst av det mat inneholder. Hjernen vår er ikke mer komplisert enn at den er konstant på jakt etter et enkelt bytte. Det betyr i praksis at all mat i umiddelbar nærhet er utsatt, og den er utsatt selv om vi har spist nok den dagen. Tregheten i systemet vårt gjør at når kroppen først drar i nødbremsen har vi allerede spist for mye. Vær derfor våken på hvilken type mat vi oppbevarer hjemme. En av de eldste funksjonene til nervesystemet vårt er tilvenning. Denne funksjonen gjør at kroppen vår responderer mindre og mindre dess mer vi utsettes for et stimulus. Ser man f.eks. et nytt skilt på vei til jobb vil man første gang legge merke til det, men etterhvert blir dette skiltet bare bli en del av omgivelsene. Vi er ikke mer komplisert enn at dersom vi er mett på noe vi akkurat har spist, og blir introdusert for noe helt annet, kan den variasjonen og smaksendringen være nok til at vi får lyst på mer mat. Er vi mett etter middag, og får servert mer middag vil de fleste takke nei. Kommer det derimot dessert på bordet er saken ofte annerledes. I praksis betyr dette at jo mer variert mat vi utsettes for dess mer øker sannsynligheten for overspising. Dette fenomenet kalles også ‘buffet effekten’.

Om ikke dette skulle være nok så har vi enda et system I hjernen vår, nemlig systemet som regulerer metthetsfølelse. Det er lokalisert I hjernestammen, og er der hvor hjernen vår møter ryggmargen. Dette systemet mottar informasjon fra tarmene våre om maten vi akkurat har spist, og bruker denne informasjonen til å vurdere grad av metthet. Husk at selv om metthet kanskje kjennes som en fysisk følelse i magen, så er det i bunn og grunn hjernen vår sin tolking av kompliserte signaler som kommer fra ulike deler av tarmen vår. Til tross for kompleksiteten i systemet er det ikke vanntett. Metthetsfølelsen samsvarer dessverre ikke alltid med antall kalorier vi har spist. Spesielt ser man dette med kaloritett mat som er fattig på fiber og vann. Denne type mat gir mindre metthetsfølelse. Det betyr at en skål med havregryn som inneholder mye fiber og vann metter mye mer enn lyse kjeks, så med stadig uheldige valg spiser man gjerne dobbelt så mange kalorier før man blir mett. Julemat havner dessverre derfor i kategorien mat som lettere fører til overspising og vektøkning, så det gjelder å ta smarte valg for å demme opp for denne kroppslige konspirasjonen. Det positive er at ved å være oppmerksomme på disse mekanismene kan vi ved noen få smarte grep forhindre denne uønskede vektøkningen i julen. Det er uansett ingen grunn til å legge bort treningstøyet i julen, så sørg i hvert fall for daglig mosjon!

Skrevet av: Egil Andre Bjørgen, Idrettspedagog og clinical dietitian